Bukkejakt i Pankow, 2018

For en opplevelse det ble. Vi bestemte oss ved juletider, at vi denne vinteren skulle reise på bukkejakt i Polen. Via Øyvind Eriksen i Gamekeeper ble turen bestilt, og nedtellingen til at kalenderen skulle vise mai, kunne begynne.

Vi var en godt blandet gruppe som møttes på Oslo Lufthavn om morgenen 10. mai. Eriksen, som har en helt enorm erfaring med jakt, i de fleste former og fra ulike steder i verden. Tor, som har jaktet siden han var guttunge, Knut Halvor, som har drevet med jakt og hundehold i mange, mange år - og så jeg, rykende fersk jeger.

Jeg hadde aldri vært med på bukkejakt før, og det kriblet i magen da vi landet i Warszawa sent på kvelden. Der ble vi mottatt av et par blide og hjelpsomme gutter, satte oss i minibussen og kjørte mot Pankow.

Der ble vi innlosjert i et svært hyggelig hus, med god plass, rent og pent og av høy standard. Noen timer senere ringte vekkerklokken - det var tid for første jakt.

Som førstegangsjeger på bukkejakt hadde jeg ingen forventninger om å vende hjem med noen voldsomme trofeer eller medaljebukker, men håpet på å få noen fine opplevelser i de polske skogene. Jeg var spent på hvordan guidene som tok oss med ut kom til å jobbe - ville de styre hele showet? Eller bare være med i bakgrunnen, nærmest kun som en kjentmann?

Jeg fikk inntrykk av at alle vi fire reisende fikk svært god guiding ut fra våre forutsetninger. De tre som jeg reiste med er alle svært drevne jegere, og kunne naturlig nok styre mye selv. Min guide lærte meg enormt mye, allerede på den første turen ut på leiting etter rådyrbukker.

Jeg visste det ville være langt mer dyr å se i Polen enn hjemme i Norge, men jeg hadde ikke forestilt meg at vi ville få oppleve et slikt dyreliv som det faktisk viste seg å være i Pankow. Vi så dyr på omtrent alle jorder i grålysningen den første morgenen, og i kjerrene hørte vi lyden av villsvin. For min del ble det ikke løsnet noen skudd denne første morgenen - men vi hørte smell fra andre deler av terrenget som tydet på at noen av de andre hadde hatt mer hell enn meg.

Etter morgenøkten møttes vi igjen i huset hvor vi var innlosjert, og fikk servert frokost. Om det er én ting som virkelig var et høydepunkt på turen, så var det måltidene. Tilberedt av skogvokternes egen kone, meget god mat, og nok til å mette et helt regiment.

Sent på ettermiddagen kom guidene våre tilbake, og vi reiste ut på nytt. Vi dro til andre områder enn der hvor vi hadde jaktet på morgenen, og sola krøp lavere og lavere på himmelen. Vi parkerte bilen, og begynte å vandre gjennom flott polsk skog - og strøk innom halvt bortgjemte jorder.

Så sto den der, plutselig. En flott bukk, nære skuddhold. Snikingen kunne begynne. Vi listet oss innpå, rundt et kjerr, og så bukken stå og beite. Den hadde ennå ikke fått ferten av oss, og jeg listet opp skytestokken.

En lyd bak oss fikk både oss og bukken til å skvette. En annen bukk hadde kommet inn på jordet ved siden av, og fått øye på oss. Idet den skreik, stakk bukken jeg hadde i siktet. Men guiden jeg hadde med meg plystret, den stoppet - og jeg fikk skutt.

Den bykset inn i et kjerr, men blodet som lå igjen etter den fortalte at det ikke var noen fare - bukken ville ligge like i nærheten. Og ganske riktig, det gjorde den. Min aller første bukk, en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.

Min polske guide fulgte ritualene, stakk en kvist i munnen på dyret og la én over skuddsåret. Jeg fikk en stukket i capsen, og det slo meg at vi kanskje har noe å lære av våre polske jegervenner når det kommer til å vise aktelse for viltet.

Vi var utrolig heldige med været mens vi var i Pankow, og hadde sol og fint vårvær på alle våre økter ute. De andre i gruppen kom hjem med bukk etter bukk, flotte sekstaggere, og sågar et par villsvin. Kveldene i huset, med god mat og en kald øl mens alle berettet om sine opplevelser ute, var fint. I løpet av hele turen tror jeg ikke det var mer enn én anledning hvor en av oss var ute og knapt nok så dyr.

Selv fikk jeg to bukker til i løpet av turen. Mine rutinerte reisefeller felte flere, og da vi oppsummerte den siste dagen var vi oppe i rundt 20 rådyrbukker og to villsvin.

Allerede før vi begynte å pakke sammen jaktutstyret for å reise hjem, inngikk samboeren min og jeg en avtale om at dette gjør vi igjen til neste år. For noen herlige dager! Spennende jakt, dyktige guider (selv om noen av dem snakket dårlig engelsk, og derfor kunne være litt vanskelige å kommunisere med), godt vær, rikelig med vilt og innkvartering av høy standard. Det eneste problemet var at det gikk så altfor fort.

Jeg har inntrykk av at mange som reiser på jaktreiser er godt rutinerte jegere, som har lang erfaring. Men for en fersk jeger som meg, kan man knapt få en bedre start. Hjemme i Norge ville jeg vært nødt til å jakte i mange år for å komme opp i like mange situasjoner som det jeg gjorde i Pankow på de fire dagene. Det kan på det varmeste anbefales.

Takk for reisen, takk for opplevelsen - vi ses igjen.

- Lillian Holden