Gull igjen?

Da har jeg akkurat kommet hjem fra min andre tur til Polen og området rundt Radom.  Denne gangen fikk jeg selskap av min venn Erik. Reviret var ikke det samme som første gang, men beliggende litt lengre øst med innkvartering i Gòzd. På denne turen skulle jeg for første gang bruke en kule fra danske Nielsen til min 8x68s. Den heter Sonic Ballistic Hunt og er laget av ren messing.  Da jeg var litt usikker på hvordan den ville fungere på et såpass lite vilt som rådyr hadde jeg tatt med noen patroner ladet med Hornady GMX også. Disse ble det ikke bruk for. Jeg hadde bestemt meg for å få prøvd kula så raskt som mulig, så da vi fikk se en ok bukk første kvelden grep jeg sjansen.  Den sto i et felt med oljevekster? slik at kun hode og hals var synlig. Den døde momentant etter en kule i halsen fra ca 80 meter, og kula var godkjent. Utover kvelden så vi utrolige mengder med rådyr, men det var oftest hundyr. Bukkene vi så var relativt små. Han som var guiden for kvelden hadde en termisk spotter, og oppdaget dyr jeg ikke hadde mulighet til å se med min lille kikkert. Jakta fortsatte langt utover kvelden og da det var nesten mørkt kom vi i kontakt med en bukk ute på et jorde som virket ok. Vi forlot bilen og rykket nærmere i dekning av et jorde med høy vegetasjon.  Jeg prøvde å få et inntrykk av størrelsen gjennom kikkertsiktet på høy forstørrelse, men det var ikke lett. Til slutt bestemte jeg meg for å skyte, og bukken gikk rett ned etter et treff på bogbladet.  Det ble turens minste bukk, og det spørs ikke om den hadde fått leve under bedre lysforhold.  Da vi kom tilbake til hotellet viste det seg at også Erik hadde skutt to bukker denne første kvelden.  På morgenøkta påfølgende dag skjøt jeg en flott bukk som sannsynligvis vil oppnå bronse, og Erik skjøt sin beste bukk for turen, en 7 takker.

Kveldsøkta skulle bli minneverdig. Det begynte med at jeg skjøt turens største bukk rett etter at vi hadde startet. Det var en bukk som ble anslått til å være 8-9 år gammel etter tannsettet å bedømme. Det var nesten nedslitt. Skallen var massiv. Jeg har aldri sett så tykke rosenstokker før. Jeg er spent på oppmålingen av denne. Den kan holde til gull, men jeg mistenker at mesteparten av vekta ligger i skallen.                                      Da det begynte å bli relativt skumt, oppsto turens mest minneverdige situasjon. Vi fikk se en bukk ute på et jorde som virket stor, så vi kjørte nærmere i dekning av et maisfelt. Da vi kom i posisjon kunne vi konstantere at det var en stor bukk med tykke stenger. Spørsmålet var hvordan vi skulle komme på skuddhold. Mens vi vurderte litt frem og tilbake, la bukken seg ned. Med så lite skytelys igjen, mente guiden Martin at vi skulle satse alt på et kort og rett og slett gå rett mot den, helt åpent, så nære vi turde. Det gikk bra, skytestokken ble satt opp på ca 120 meter, og Martin begynte å lokke for å få den til å reise seg. Ingen reaksjon. Så begynte han å gå ut til siden samtidig som han utstøtte bukkebrøl. Da kom den seg på bena, men ble stående med fronten i mot. Jeg hadde god støtte på Viper Flex skytestokken, og fikk satt et perfekt skudd i halsen på den.  Etter det var det pur glede. En gammel bukk på retur og et flott trofe.                                                                                                                                                                                                                             Jeg var nå godt fornøyd med utbyttet og den neste dagen ble det ikke skutt noe. Skulle jeg ha skutt en 6. bukk, skulle det ha vært en i nærheten av medalje, men det så vi ikke, så da endte det der med følgende bukker;  306g, 381g, 435g, 476g og 535g netto.

For å oppsummere turen så var dette et terreng med en utrolig mengde rådyr, men det var langt mellom de store bukkene. Innkvartering og mat var som vanlig av høy klasse, og ikke minst var det et hyggelig gjensyn med Sylwia, som var tolk på forrige tur også.

Ulf Bakke