Har som nevnt laget en kort artikkel om vår buejakttur til Ungarn i januar 2014.

Fire forventningsfulle rådyrjegere fra Nord Norge ankom flyplassen i Budapest onsdag 22. januar 2014, kl. 13.45. De fire jegerne var Frank Olsen (undertegnede), Frode Johnsen, Jan Hansen og Hårek Ryeng. På flyplassen ble vi som vanlig tatt i mot av vår utmerkede tolk Monica. Fra flyplassen hadde vi en 2 timer og 45 minutters kjøretur til jaktreviret. Ved ankomst jaktreviret ble resten av dagen benyttet til å pakke ut utstyret, samt foreta innskyting av jaktbuene. Middag ble servert kl. 18.00, så ble det en gjennomgang av morgendagens jakt med jaktguiden. De hadde rigget til 4 plasser som på forhånd var foret med mais og korn. Neste morgen var det opp kl. 05.00, frokost kl. 05.30 og avhenting kl. 06.00. VEDLAGT BILDE - JAN HANSEN OG FRODE JOHNSEN SITTER PÅ TRAPPEN OG VENTER PÅ TRANSPORT.

Vi ble kjørt ut med to biler og satt av i nærheten av de respektive postene. Etter å ha tatt med buene, en ryggsekk med ekstra klær, samt medbrakte treestands, listet vi oss forsiktig til de ulike postene. På de respektive postene klatret vi opp i trærne, til vi var om lag 6-8 meter over bakken. Om lag kl.07.00 begynte det å bli lys nok til å skyte. Man får en utrolig bra oversikt fra en treestand. Dette gjorde at vi kunne følge med på all dyreaktivitet i området rundt treestanden. På det aktuelle jaktreviret, skulle vi jakte rådyrgeiter og rådyrkalver, samt dåhjorthinder og dåhjortkalver. Av andre dyreslag kan nevnes villsvin, kaniner, rev og fasaner.

Om lag kl. 07.15 fikk jeg min første kontakt med dyr. Da passerte det 3 dåhjorter på om lag 90 meters avstand. Disse forsvant imidlertid og kom ikke innom forplassen. Noen tid senere kom det inne en rådyrbukk på forplassen, men denne er ikke jaktbar på denne tiden av året, så den fikk gå videre. Om lag kl. 10.00 kom det en rådyrgeit gående inn mot forplassen. Dyret var ledig på vakt og brukte svært lang tid på å nærmere seg. Hun brukte all tenkelig vegetasjon til å søke dekning bak. Da dyret var på om lag på 40 meter,  passerte hun bak et stort tre. Mens dyret var skjult bak treet, benyttet jeg anledningen til å dra opp buen. Jeg hadde på forhånd skutte opp referansepunkter i jaktterrenget med en lasermåler, slik at avstandene var jeg sikker på. I tillegg hadde jeg en lasermåler montert på buen. Rådyrgeita stoppet på 39 meter, og var meget urolig. Hun gikk deretter noen skritt frem og stoppet på 37 meter med bredsiden til. Jeg valgte ut 40 meters pinnen på mitt 5 pins sikte og kompenserte for den noe kortere avstanden, samt for skuddvinkelen og lot skuddet gå. En Easton Full Metal Jacket, med en 125 grain fast jaktspiss av typen Slick Trick slo inn i bogen med en  klar hørbar lyd. Dyret løp ut om lag 15 meter før det segnet om inne i et tett kratt. Fra der jeg satt hadde jeg god oversikt over situasjonen og valgt å vente om lag 45 minutter før jeg klatret ned. På skuddplassen var det god indikasjon for et godt treff, med markante blodspor i snøen. Også den 545 grain tunge pilen var full av blod. Jeg fant da også dyret der jeg så det forsvant inn i buskaset. Dyret var truffet litt langt bak, men pilen hadde penetrert begge lungene og levnet ingen tvil om utfallet. Vi hadde avtalt å bli hentet kl. 11.00, så jeg vommet ut dyret, koblet ned treestanden og gikk til møteplassen. VEDLAGT BILDE- JEG SITTER I TREESTANDEN MED RÅDYRET LIGGENDE PÅ FOTPLATTFORMEN.

Vi kjørte deretter tilbake til jaktreviret, der det ble servert lunsj, kl. 12.00. Kl. 13.00 ble vi igjen hentet for ettermiddagsøkta. Den første dagen under ettermiddagsøkten så alle jegerne dyr, men det ble ingen felling. Neste morgen var det avgårde igjen til de samme postene, men det ble ikke fellingen på noen av jegerne.  På ettermiddagsøkten på dag 2 ble det imidlertid felling på Frode Johnsen. Han var den eneste av oss, som ikke hadde med egen treestand. Han ble derfor plassert i et lavt skytetårn om lag 25 meter fra forplassen. Om lag kl. 10.30 kom det inn en rådyrgeit mot forplassen. Johnsen trakk opp buen i skjul av kanten av skytetårnet. Han løftet deretter opp hodet over kanten for å se hvor rådyrgeita sto. Han ventet til rådyrgeita sto med hodet ned og beitet før han reiste seg helt opp og skjøt. Avstanden til dyret var om lag 25 meter. Rådyrgeita gikk rett ned i bakken etter et klokkerent lungeskudd, med en NAP mekanisk jaktspiss i 125 grain.  VEDLAGT BILDE- FRODE JOHNSEN MED SIN RÅDYRGEIT.

Heller ikke på morgenøkten dag 3 ble det noen felling. Siste ettermiddagsøkta på dag 3, var det minusgrader, skikkelig snøvær og kraftig vind. Å sitte flere timer, helt i ro i en treestand under slike værforhold, stiller svært store krav til både jegerens utrustning og til jegeren tålmodighet. Jeg ble sittende i treestanden  fra kl. 12.30 og frem til kl, 17.00 før det kom fire dyr inn på min post. Det kom da inn 1 rådyrbukk, 2 rådyrkje og 1 rådyrgeit. Kl. 17.00 begynte skytelyset og ble merkbart dårligere. Heldigvis var det kommet om lag 20 cm med nysnø på bakken, slik at det var forholdsvis enkelt å skille dyrene fra hverandre mot den hvite bakken. Jeg tok for sikkerhets skyld en ekstra titt i min Leica avstandsmåler, slik at jeg var sikker på hvem av de fire dyrene som var en rådyrbukk. Dyrene flyttet seg litt rund og både rådyrkjeene og rådyrbukken ble stående i skjul bak noe vegetasjon. Rådyrgeita var fri for skudd og sto med bredsiden til. Hun stirret imidlertid rett på meg og jeg tenkte at jeg ikke hadde mye tid på meg. Da dyret så en annen vei, dro jeg opp buen. Denne gangen skjøt jeg med en NAP mekanisk jaktspiss og skjøt dyret på 24 meter. Dyret gikk rett i bakken og ble liggende. De 3 andre rådyrene løp ut og ble stående på om lag 40 meter. Jeg var imidlertid så kald etter å ha sittet urørlig i treestanden i flere timer, at jeg valgte å ikke gjøre noe forsøk på å skyte ytterligere ett dyr. VEDLAGT BILDE - JEG SITTER PÅ HUK MED MITT SISTE RÅDYR I MINUSGRADER, SNØ OG VIND.

Oppsummering av jaktturen. Vi hadde en fantastisk flott tur, med utmerket boforhold og mat. Jaktguidene hadde vært svært imøtekommende for de tilbakemeldinger vi ga da vi jaktet i dette jaktreviret i november 2013. De hadde laget foringsplasser i nærheten av trær hvor vi kunne klatre opp med treestand. I tillegg hadde de ryddet greiner, slik at vi både lettere kunne klatre opp i trærne, samt avgi sikre skudd uten at det var greiner som dekket skuddfeltet. Alt i alt hadde vi en fantastisk jakttur, med skikkelige Nord Norske værforhold.

Avslutningsvis vil vi også benytte anledning til å takke Gamekeeper for den utmerkede servicen vi har fått i forbindelse med alle de jaktturer de har arrangert for oss. Jeg står gjerne tilgjengelig som referanse, dersom det er norske jegere som vurderer å bestille sin jakttur gjennom Gamekeeper.