Da har vi omsider kommet hjem fra Polen, og for en tur det ble!!

Selve reisen på flyet og mottakelsen på flyplassen gikk knirkefritt.

Mottakelsen på reviret var god og vi gledet oss til første morgen ute etter bukkene.

Håpet var at brunsten var i gang og at vi skulle få høre brøling.

Første morgenen ble suksess med en gang, brølingen var i full gang! Ivar og Olav fikk hver sin bukk denne første morgenen. Den ene ble skutt mens den stanget geviret mot en annen hjort.

Det var tydelig at bukkene brølte mest da det var kaldt, og da spesielt på morgenene, da var det ca. 10-12 grader ute og helt stjerneklart. Vi så en del dyr på kveldene også, men morgenen var definitivt best!

Dag 2 var alle klare tidlig. Kl.04 sto vi klar og kjørte ut med hver sin guide. Her må jeg fortelle litt ekstra om bukken som Vidar skjøt da denne opplevelsen ble noe ekstra for han.

Fra Vidar:

Sammen med Viescek ? Eller "indianeren" som de kalte han, kjørte vi ut med store forventninger. Morgenen var kjølig og fin og helt stille. Skodden lå ganske tjukk over åker og eng og stemningen var helt magisk. Sammen indianeren snek vi oss stille frem langs en skogsvei i skogen og endte opp i åpningen mot noen store felter. På vei frem kunne vi høre brølingen fra hjortene og det var ikke til å unngå at pulsen slo litt ekstra når vi nærmet oss lyden og bukkene.

Fremme ved enga lå tåken tjukk bortsett fra på ryggen av en ås. Her stod det en vakker bukk og brølte i silhuett mot månen med tåkedisen sigende rundt beina. Dette bildet sitter fortsatt fast på netthinnen... Her  satt vi en stund og speidet og lyttet til bukkene. Indianeren var en ekspert på å høre om det var store eller små bukker og han kunne fort konstatere at det det var 4 små og 2 store i området. De mindre bukken slåss heftig innenfor en radius på 100meter og vi kunne tidvis se dem ettersom tåken kom og gikk.

Da vi hadde sittet slik en stund kom det trekkene en fin bukk, og jeg gjorde meg klar til skudd. Da bukken var på ca 50 meter hvisket indianeren at den var "kleine" så det skulle ikke skytes. Stor i mine øyne, så hva skulle det neste bli???

Kort tid etter hørte vi kraftige brøl fra litt avstand og listet oss rolig gjennom skogen og ned langs en stor viltåker til vi fikk øye på 3-4 koller. Da satte vi oss og speidet litt og ett beist av en bukk kom til syne på godt over 300m. Vi måtte nærmere. I lav gange smøg vi oss nærmere og gjorde klar skytestaven når vi ikke turte smyge mere. Bukken var da bak noen trær og slik stod vi en stund før den åpenbarte seg. Jeg kunne se kronen og geviret og det var definitivt en fin bukk. Schusse hvisket indianeren og skuddet gikk. Kollene spratt avgårde, men bukken ble stående før den gikk noen skritt og kom frem på andre siden av trærne og da gikk skudd nr. 2. Den forsvant da ut i noe høyt gress og vi kunne ikke se den mer, men indianeren var tydeligvis sikker på at dette var gode greier og for avgårde for å hente bil, mens jeg skulle sitte og passe på at hjorten ikke dukket opp igjen.

Mens jeg satt der og ventet så jeg hele haremet av storkaren rusle inn i skogen. må ha vært 15-20 koller og en mindre bukk. Pulsen fikk roet seg og ingen bukk var å se.

Da Indianeren kom med bilen ruslet vi inn i gresset for å se etter bukken og 3 meter inn så lå den der. Det var glede og lettelse over at skuddet var bra og at bukken lå der. Geviret var det drøyeste jeg har sett noen gang og for en kropp på det dyret. massivt! En komplett fantastisk opplevelse med smyging, brøling og til slutt en ryddig og fin skuddsjangs. Her fikk jeg alt jeg hadde drømt om i løpet av 2 fantastiske timer denne morgenen.

Bukken veide ca 230kg, slaktevekt ca 180 og geviret 10,15kg!!!! Oppmåling av geviret resulterte i Gullmedalje, 215 poeng.. Helt sprøtt!

Takk for denne opplevelsen

Hilsen Vidar.

Dag 2 ble det ikke flere fellinger, men det trengtes heller ikke....

Dag 3 fikk John Kåre sin drøm i oppfyllelse med en vakker og symmetrisk bukk med gevir på 5,1kg. Denne ble skutt kl 05:15 i måneskinn mens den gikk og brølte i skogen på vei mot oss. Den kom svært tett på og ble skutt på ca 30meters hold. En intens og fantastisk jaktopplevelse som vil bli husket!

Samme dag fikk Leif Kristian skutt en bukk. dette var en litt mindre bukk på 3-4kg gevirvekt.

Dag 4 var vi alle stort sett fornøyde, bortsett fra Leif Kristian som hadde sett for seg en litt større bukk en den som han felte i går. Morgenjakten gikk for seg uten de helt store tingene som skjedde, men på kvelden i siste rest av dagslys kom det en flott gammel bukk på posten hans. Han fikk tatt den og kom jublende tilbake til oss andre i fyr og flamme. Han hadde lykkes med sitt mål og var nå storveis fornøyd.

Opphold og forpleining hos Piotr og Nina har vert helt topp og litt til. Her kunne vi føle oss som hjemme og nyte dagene ute i hagen i solen og god nydelig mat til frokost, middag og kvelds. Ett utrolig hyggelig vertskap som vi ikke kunne vert bedre fornøyd med! Strålende!

Søndag ble en reisedag for oss og Piotr og kompani la alt til rette for pakking av gevir, avtale med taxi og forklare oss det vi trengte.

Vi må få nevne at prepareringen av gevirene var utrolig profesjonell. Veldig fine skaller, god bleket og fint ivaretatt. Dette hadde de peiling på!

Når det gjelder guidene var det litt blandede følelser. Noen var veldig godt fornøyde og noen litt mindre. Dette dreide seg delvis om språk og kommunikasjon, samt ferdsel i terreng og skog. Noen guider var veldig glade i å sitte i tårnene, mens noen av oss helst hadde lyst å smyge på hjorten og bevege seg i terrenget. Samt noen var litt vel overivrige på at det skulle skytes i første og beste sjangs på hjort uavhengig av hva vi hadde sagt vi ønsket av gevirstørrelse. Dette må ikke misforstås da vi stort sett var godt fornøyde, men at de på noen områder kunne ha rettet seg, eller lyttet litt mer til jegerens ønsker ifht. størrelse på bukk og type jakt.